De viktigste tyrkiske strengeinstrumentene

Tyrkisk musikk rommer et stort mangfold av strengeinstrumenter: langhalslutter fra anatolisk folkemusikk, båndløse ouds, qanun med mange strengekor og flere typer kemençe. De kan knipses, strykes eller slås, og hver familie har sin egen rolle i makam, akkompagnement og dans.

Hvordan klassifiseres strengeinstrumenter?

Et strengeinstrument, eller en kordofon, lager lyd når en eller flere spente strenger vibrerer. Strengene kan knipses med plekter eller fingre, strykes med bue eller slås med små hammere. Derfor er ikke en bue nødvendig for alle strengeinstrumenter.

Bağlama og saz-familien

Bağlama er en langhalslutt med en sentral plass i tyrkisk folkemusikk. Ordet saz kan brukes generelt om et instrument, men brukes også om bağlama-familien. Modeller som cura, kısa sap bağlama, uzun sap bağlama og divan sazı skiller seg i størrelse, mensur og register.

Strengene er vanligvis samlet i tre kor. Instrumentet har bundne, flyttbare bånd som kan tilpasses intervallene i repertoaret. Det spilles med tezene eller med fingerteknikken şelpe. Strengeantall og stemming varierer, så ett oppsett gjelder ikke alle modeller.

Tanbur

Den tyrkiske tanburen har en rund, ribbet kropp og en svært lang båndsatt hals. Den er viktig i osmansk-tyrkisk klassisk musikk, der de mange båndene støtter fine makamintervaller. Den vanligste varianten knipses med et langt plekter. Yaylı tanbur er en egen, buespilt form og må ikke forveksles med cümbüş.

Oud

Den tyrkiske ouden er en korthalset, båndløs lutt med pæreformet skål. Den har ofte mindre kropp, kortere mensur og høyere stemming enn mange arabiske ouds. Båndløsheten gjør glidninger og mikrotonale nyanser mulig, mens plekterteknikken former både rytme og frasering.

Qanun

Qanun er en trapesformet sitar som ligger horisontalt på fanget eller et bord. Strengekorene knipses med plekter festet til ringene på pekefingrene. Små spaker, kalt mandaler, gjør raske toneendringer mulig under spill. Qanun har ikke «24–27 bånd»; den er båndløs og bruker mandaler ved siden av strengene.

Lavta og cümbüş

Den tyrkiske lavtaen er en langhalset lutt fra Istanbul-tradisjonen, med bundne bånd og en rund skål som minner om oud. Cümbüş er et nyere instrument med metallkropp og membrandekke. Standardmodellen er båndløs, men det finnes gitar-, mandolin- og sazvarianter med forskjellige halser.

Kemençe og andre strøkne instrumenter

Navnet kemençe brukes om minst to ulike instrumenter. Klassisk kemençe er pæreformet og brukes i osmansk-tyrkisk klassisk musikk. Svartehavskemençe er smalere og forbindes med regionale danser og sangtradisjoner. Kabak kemane er en annen loddrett strykevariant med kalebasskropp og membran.

Santur

Santur er en trapesformet slått sitar. Strengene settes i vibrasjon med lette hammere, så instrumentet er en kordofon selv om spilleteknikken minner om melodisk slagverk. Det brukes i flere tradisjoner i regionen, men er særlig nært knyttet til persisk musikk.

Velg etter repertoar

Instrumentnavn alene er ikke nok. Kontroller modell, mensur, stemming, strengeoppsett og musikalsk tradisjon. Følger du undervisning, bør instrumentet samsvare med lærerens system.

Du kan også lese: Slik stemmer du en irsk bouzouki