Kudum er et av de viktigste perkusjonsinstrumentene i tyrkisk klassisk musikk og har røtter i Anatolia. Sammen med ney, rebab og halile er det et hovedinstrument i mevlevi-musikken. Tidligere ble kudum særlig brukt i religiøse seremonier og hadde også en viktig rolle i mehter-musikken. Historien er nært knyttet til mevlevi-kulturen, som først brukte og videreutviklet instrumentet i seremonier. Mot 1900-tallet fikk kudum en tydelig plass i tyrkisk klassisk musikk og brukes i dag særlig i klassisk og sufisk musikk.
Kudum består av to skålformede kropper i ulik størrelse som står ved siden av hverandre, med kamel- eller geiteskinn strukket over toppen. Instrumentet spilles med myke eller middels myke trepinner kalt zahme. Skålene lages av hamret kobber eller tre, er vanligvis 28–30 cm i diameter og rundt 16 cm høye og smalner nedover som halvkuler. Forskjellen i størrelse gir to ulike klangfarger. Under skålene plasseres hule ringer kalt simit, som hindrer direkte kontakt med gulvet og gir en behagelig spillevinkel. Metallkroppen dekkes ofte med lær for å dempe skarpe overtoner.